Skolen ligger nær marka med flotte friområder rundt. Klassene er flinke til å bruke uteområdene i nærmiljøet i undervisningen.  Elevene representerer et kulturelt mangfold, og det arbeides for at alle skal bli sett og respektert for sine kulturelle særpreg, og at alle skal oppleve et godt og trygt psykososialt miljø.

Huseby skoles historie feiret sin 150 år lange historie i 2011. I løpet av disse 150 årene har det skjedd store forandringer både i byen og i skolens nærområde. I 2021 runder skolen nok et tiår – og fortsatt skjer det stadig endring og utvikling både i og utenfor den fysiske skolebygningen som påvirker skolehverdagen.

Oppført i 1860–1861

Fram til 1840 hadde man i flere skolekretser leid fast skolelokale på gårdene. Disse ble kalt rodeskoler. For å kunne oppfylle de krav som landskoleloven av 16. mai 1860 stilte, besluttet Aker kommunestyre 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler i prestegjeldet.


Foto: Rektor Sigmund Østby og gammelskolen 1980

Denne loven inneholdt mange minstekrav som kommunen måtte oppfylle, før staten ville gi støtte. Loven av 1860 krevde at de skolekretser som hadde over 30 elever, skulle ha fast skole. Elevene i den faste skolen skulle deles i klasser når elevtallet var over 30. Skoleplikten begynte ved årsalderen og varte til konfirmasjonen. Fagene det skulle undervises i var religion, lesning, skrivning, regning og sang. Dessuten skulle det leses "utvalgte Stykker av Læsebogen". Denne leseboken inneholdt en del geografisk, historisk og naturhistorisk stoff, samt stykker fra norsk litteratur.

Huseby var blant de 14 skolene Aker kommunestyre besluttet å bygge. Skolen ble oppført 1860-61 under arkitekt O. Roll. Skolehuset var av tre, og hadde to skolerom og to leiligheter. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Dette er "det hvite huset", slik vi kjenner det i dag. Tomten ble kjøpt for 736 spesidaler,  og skolehuset med uthus kom på til sammen 2386 spesidaler  (myntenheten som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875). Det er dette huset vi i dag kaller "Det hvite huset" – som i hovedsak brukes av de eldste barna som AKS.

10. februar 1862 var første skoledag ved Huseby skole. 56 elever var delt på to klasser. Etter landskoleloven hadde Aker kommune besluttet at det skulle være 27 og ½ uke lovbefalt skole og 10 uker og 1 dag frivillig skole. Fraværet i den lovbefalte skolen var helt oppe i 43,7 % det første året ved Huseby.

Flere elever og større skole

I 1907 var elevtallet steget til 134, og det ble trangt om plassen i det lille hvite huset. I 1910 sto et nytt skolebygg klart i lærerens hage, med 4 klasserom over 2 etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydundervisning i kjelleren. Det gamle skolebygget ble gjort om til bolig for lærerne. Skolen av 1910 ble bygget av "Abildsøtypen", og var tenkt som praktisk fremfor estetisk av mange.

I 1933 var elevtallet nådd 205 elever fordelt på 8 klasser, og flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel. I 1935 sto en ombygget skole klar med vestibyle, overlærers kontor, legekontor, 4 klasserom og gymsal med garderobe og dusj i 1. etasje. 4 klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal i 2. etasje, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.

Forholdene under krigen

9. april 1940 fløy tyske fly lavt over Huseby krets. Ganske få elever og lærere møtte på skolen den morgenen. De som kom, ble øyeblikkelig sendt hjem. Men fra midten av mai var det igjen praktisk talt full skole. Det ble kjørt opp sandsekker foran kjellervinduene, fordi kjelleren skulle fungere som tilfluktsrom.

Etter sommerferien var det praktisk talt full skole, men i desember kom en stor gravemaskin og gravde en stor grav midt på Husebyjordet. Munn- og klovsyken rammet Huseby gård, og alle dyrene ble slaktet og begravet der. Rektor Gaupås fikk pålegg om at elevene ikke kunne møte på skolen. Skolen var stengt fra 14.12 1940 til 20.1 1941.

16. mai rykket en avdeling tyskerne inn på skolen, og tok seg til rette i deler av skolebygningen. Nå brukte tyskerne første etasje, mens elevene hadde undervisning i andre. Tyskerne benyttet inngangen fra øst, mens elevene hadde vestporten. Slik var det frem til 28.mai – da rykket nok en tysk avdeling inn på skolen. Disse var arrogante og ubehagelige, og det ble umulig å drive skole på Huseby.

Nå måtte skolen drives fra Blindeskolen og menighetshuset, elevene måtte møte opp i etapper. Etter sommerferien fikk man ta i bruk skolen igjen, men det varte ikke så lenge. Fra 16. januar 1942 tok tyskerne Huseby skole for godt. Storskolens elever fikk tilbud på Smestad skole, de yngste elevene var i menighetshuset. Heller ikke denne løsningen varte, tyskerne rykket også inn i menighetshuset. De yngste elevene fikk skole annenhverdag i menighetshuset og i et av rommene hos lærer Gaupås.

Nå fulgte en periode hvor norske lærere nektet å melde seg inn i "lærersambandet". Departementet truet med å si opp alle lærere som ikke gjorde dette, og fordi lærerne ikke lystret, stoppet de lønnen deres. Foreldrene organiserte seg, samlet inn penger til lærerne og åpnet hjemmene sine for undervisning av barna. 20. mars ble en sorgens dag i 1942 - da ble tre av lærerne ved skolen, Gaupås, Sveinsson og Nordeng arrestert og ført til Grini. 

Lærerene gjenopptok arbeidet igjen, men sendte følgende protest. "Jeg fastholder min protest mot medlemsskap i Norges lærersamband. Samtidig må jeg i troskap mot mitt lærerkall erklære at jeg av hensyn til mine elever og deres foreldre ønsker å fortsette min undervisning. Jeg må be om at dette blir gjort kjent for høyrere myndigheter."

Huseby skole startet offisielt opp igjen 8. mai 1942, men uten tilgang på skolebygningen. 400 barn ble undervist i fem rom, hvoran fire av dem var på størrelse med et halvt klasserom. Flere klasser hadde mellom 30 og 40 elever.

Høsten 142 var det kaldt og praktisk talt ikke fyring i menighetshuset, Barna måtte ha på yttertøyet inne, og med iskalde fingre var det ikke enkelt å skrive.

Etter sommerferien 1943 ble syv klasser overført til Fossum skole, mens syv klasser fortsatte i menighetshuset og fire klasser hadde rom i Holmenkollveien.

Tyskerne forlot Huseby skole i mai 1945, og samme høst ble skolen igjen tatt i bruk av norske barn.

(Kilde: Jubileumsskrift for Huseby skole 186–1961)

Etterkrigstid

I 1945 hadde skolen 20 klasser på bare 8 klasserom og det ble derfor planlagt en ny utvidelse. Skolen slik vi kjenner den i dag stod ferdig i 1948.

I perioden 1951-1960 steg tallet til 1146 elever, men forholdene rettet seg ved at blant annet Voksen skole kom til. Ved 100-årsjubileet i 1961, hadde skolen 928 elever fordelt på 36 klasser. Ved 125-årsjubileet i 1986 lød tallet på 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.

I perioden 1955-60 steg elevtallet til 1146, men regulerte seg ned til 928 i 1961etter at Voksen skole ble bygget.

Ved jubileet i 1986 var det 507 elever fordelt på 18 klasser. Skolen var oppe i 630 elever og fire paralleller i 2002, men sank igjen da Bogstad skole sto ferdig i 2005. Ved 150-årsjubileet hadde skolen 520 elever på 23 klasser. 

Skolen etter år 2000

Skolen ble rehabilitert i perioden 1999 til 2000. Oppussingsarbeid og undervisning gikk om hverandre, og både elever og lærere var glade da det var slutt på støv og støy.

Skolen hadde i flere år brakker eller paviljonger, i tillegg til selve skolebygget, som var satt opp midlertidig på grunn av plassmangel. På slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet var det ungsomsskole i brakkene – og elevene kom fra både Voksen, Sørkedalen og Huseby skole. Dette var i påvente av at den nye skolen Hovseter ungdomsskole skulle stå ferdig. På slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet fikk Den engelske skolen opphold i brakkene, før øgså de fikk flytte inn i egne lokaler. Etter dette fulgte en periode på 80- og 90-tallet, da paviljongen huset elever med multihandicap. Både elever og lærere ved skolen ble gode på å bruke tegn til tale i denne perioden.

Fra 2014 til 2018 steg elevtallet igjen, og var oppe i over 771 elever skoleåret 2017-18. Det var flere trinn med fem paralleller. Elevtallet er nå på vei ned igjen, etter at Holmen skole sto ferdig høsten 2018.

29. februar 2016 ble skolen derfor formelt innviet med 7 nye klasserom i det nye Superkubebygget som ligger i lille skolegård vendt mot Persbråten skole.

Ved starten av skoleåret 2019-20 møtte 711 opp til første skoledag.

"Skrinet med det rare i"

I år 2000 ble det gravet ned et skrin midt i store skolegård. Dette skrinet inneholder blant annet bilder, tegninger og a-planer som skal gi et inntrykk av hvordan det var å gå på Huseby skole på denne tiden. I år 2050 skal skrinet graves opp igjen!

Skolens rektorer gjennom tidene

• Karl L Bostad;  tilsatt som lærer i 1895 – overlærer fra 1926 til 1931
• Thorleif Skogstad; Tilsatt som lærer i 1924 – overlærer fra 1931 til 1934
• Johannes Øvstedal; Tilsatt som overlærer fra 1934 til 1952
• Aasmund J Eide; Tilsatt som overlærer fra 1952 til 1971
• Thorleif Storaas; Tilsatt som overlærer fra 1971 til 1974
• Sigmund Østby; Tilsatt som rektor fra 1974 til 1979
• Anne Lise Thaulow; Tilsatt som rektor fra 1980 til 1991
• Arne Furu; Tilsatt som rektor fra 1991 til 1995
• Bjørn Indrelid; Tilsatt som rektor fra 1995 til 1999
• Alex Seip; Tilsatt som rektor fra 1999 til 2002
• Ellen Bergsland; Tilsatt som rektor fra 2003 til 2010
• Tove Steig; Tilsatt som rektor fra 2010 til 2014
• Kathrine Wegge; Tilsatt som rektor fra 2014

De aller første lærerne

Ole Christian Hansen var den første læreren ved Huseby. Han skal ha fått særdeles gode eksamenskarakterer, og presten skal ha vært svært fornøyd med tilsettingen; den ga et hederlig vitnesbyrd som lovet bra for skolens elever: "herr skolelærer Hansens sjældne dygtighed og forkjærlighet for skolens vigtige gjerning."

Dina Larsen Hovind, var den første lærerinnen, hun kom til skolen i 1882, og skal ha vært en svært en myndig og representativ kvinne, som spilte en  dominerende rolle i samfunnet. Da kvinnene fikk stemmerett, var hun blant de første som stilte til kommunevalg i Aker.